Beste Kloster Trondheim I Nærheten Av Deg

4worldlovers: I fastetiden hører vi mange ganger at vi må vende om.


Vi pleier ofte å jamre og klage når vi må avstå fra noe eller ofre noe.

Men våre offer er så små, sammenlignet med det offeret Gud har gjort for vår skyld.

Sønnen har gått inn i våre vilkår og lidt for oss, i en menneskelig kropp og med et menneskelig hjerte.

Men før det har Faderen tatt på seg det offeret å gi avkall på sin Sønn, sitt alt.

Det finnes ikke kjærlighet uten offer, kjærligheten er en stadig ofring.

Treenighetens guddommelige personer har i all evighet levd i en fullkommen, oppofrende kjærlighet.

Men de gir avkall på sitt salige samvær for å redde mennesket. Derfor elsker Gud helt og fullt.

Guds kjærlighet til oss er komplett uforståelig. Det finnes bare ett passende ord for den: dårskap.

Kjærlighetens dårskap er når Faderen sender sin elskede Sønn til menneskene for å lide og dø for dem!

Når vi ser opp mot korset, aner vi hvem Gud er, og hvem mennesket er skapt til å være.

Det er en kjærlighet som ikke viker tilbake for noe.

På korset viser Gud seg svak, utlevert og sårbar i sin kjærlighet.

Kl. 18:00 Enkel servering med mulighet for spørsmål og svar.

Biskop Erik Varden OCSO, sr. Anne Elizabeth Sweet OCSO sr. Hanne-Maria Berentzen OCSO og p. Dominic T.V. Nguyen.

4worldlovers: På øya Tautra ligger restene av et Cistercienserkloster antatt grunnlagt i år 1207 av munker fra Lysekloster ved Bergen. Det var i drift frem til 1537 da klostervesenet ble avskaffet i Danmark og Norge i forbindelse med reformasjonen. Klosteret hadde da lenge lidd under dårlig ledelse og påvirkning av politisk uro.

Cisterciensernes ordensregler krevde at dagen skulle deles i tre, arbeid, gudsdyrking og hvile, som ble avbrutt av messer og tidebønner. Livet i klosteret var preget av dette. Denne ordenens munker var kjent som dyktige jordbrukere og hagedyrkere, noe som floraen på Tautra ennå viser spor av.

Gamle fortegnelser viser at klosteret drev fiske i fjorden og gårdsbruk med stor husdyrbesetning, som det lå godt til rette for med det gode lokale klimaet. Oversikt over matbeholdningene viser at munkene levde godt. Det finnes ellers opplysninger som viser omfattende handel med salg av klosterets overskudd av produkter. Klosteret hadde også snekkerverksted og smie, og utstyr for glassmester.

Ruinene er restene av klosterkirken, som var et mektig byggverk med utvendige mål 36,5 x 13,5 m, og en antatt mønehøyde på ca. 14 m. Kirkerommet hadde ikke hvelv, men åpne takstoler, og mange vinduer som må ha gitt et lyst inntrykk. Kirken var tradisjonelt orientert med lengdeaksen i øst/vestretning. Anlegget ble etter hvert sterkt ødelagt og redusert, ved at det ble brukt som steinbrudd for fjøsmurer og festningsbygging i Trondheim.

4worldlovers: Jesus Kristus er vår tro og vårt håp.

4worldlovers: I 2016 trodde arkeologene at de hadde funnet Olav den Helliges berømte Klemenskirken. Nå viser det seg at dette sannsynligvis ikke stemmer. Det gjør ikke funnet mindre interessant.

Ny kunnskap viser at «Klemenskirken» i Søndre gate i Trondheim mest sannsynlig ikke er Olav den Helliges Klemenskirke likevel.

For noen år tilbake var vi rimelig sikre på å ha funnet stedet der Olav Haraldsson bygde sin berømte kirke, som skulle bli en viktig del av norsk historie. I dag har vi kunnskap som tilsier at dette likevel ikke stemmer.

Olav Haraldsson, eller Olav den Hellige, spilte en betydelig rolle for samlingen av Norge. Han beredte også grunnen for kristningen av landet. Slaget på Stiklestad den 29.juli 1030 er for alltid forbundet med Olav Haraldssons død.

Ifølge sagaen ble levningene av kongen fraktet til utløpet av Nidelven og gravlagt der hvor Nidarosdomen senere ble bygd. Året etter ble han gravd opp og flyttet til sin egen kirke, Klemenskirken. Ifølge legenden så han da forbausende godt ut. Hår og negler hadde vokst. Kongen så ut som han sov.

Slik ble ifølge tradisjonen Olavskulten skapt. Da Olav Haraldssons kiste ble plassert på alteret i Klemenskirken, der den visstnok sto noen år, var han i manges øyne blitt til Olav den Hellige.

Hvor lå egentlig denne Klemenskirken? Det er et spørsmål som lekfolk, arkeologer og historikere har debattert lenge, nær sagt i hundrevis av år. I 2016 trodde mange at man endelig hadde funnet svaret.

Da et nytt næringsbygg skulle oppføres i Søndre gate i Trondheim, var det knyttet store forventninger til de arkeologiske utgravingene som Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skulle foreta. Det man fant, overgikk de største forventninger.

NIKU fant ikke bare én kirke, men spor av flere trekirker, bygd over hverandre gjennom historiens løp. Den eldste av disse fikk navnet «Kirke A». Her var et vell av rike og svært interessante funn: Et steinalter, rester av et mulig hellig kar, levninger av mennesker og rester av et krusifiks. De første dateringene antydet at Kirke A var fra tidlig 1000-tall. Disse dateringene ble hentet fra årringer fra stolpene til Kirke A, en grav og materiale fra tidligere bebyggelse under den eldste kirken.

Klemenskirken er den eneste kirken i Trondheim som er omtalt i sagaen fra dette tidsrommet. Den romlige plasseringen passet også godt. Man slo derfor fast at dette etter all sannsynlighet var restene av den gamle Klemenskirken.

En storslagen utstilling ble bygd, ledet av Riksantikvaren i nært samarbeid med ulike fagmiljøer. Hypotesen om at dette var den opprinnelige Klemenskirken lå naturlig nok til grunn for utstillingsplanene i 2017. Utstillingen ble åpnet i mai 2019.

Da NIKU sommeren 2021 publiserte sin omfattende sluttrapport om utgravingen, la arkeologene frem en grundig gjennomgang av alle funn. Her presenteres nyere dateringer som helt klart rokker ved bildet som er dannet av Klemenskirken. Selv om materialene i kirke A er fra perioden da Olav levde, er bebyggelsen under kirken datert til 1060. Dermed kan ikke kirken over være plassert her av Olav Haraldsson.