Beste Kulturminne Trondheim I Nærheten Av Deg

4worldlovers: INVITASJON TIL MØTE PÅ BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE, ONSDAG 15. MARS 2023 KL. 1900

Byåsen Historielag inviterer til møte med kåseri v/Dag Hoel:

Dag Hoel er filmprodusent (Trondheimsreisen) og forfatter. Han bor på Breidablikk på Byåsen og har skrevet boka I Hamsuns kalosjer – et økodrama med mor, fire høner og en rev. Boka er et muntert oppgjør med forbrukersamfunnet.

Med utgangspunkt i familielivet på Nedre Byåsen, hvor fire generasjoner bor sammen, forteller Hoel om en alternativ måte å leve på. Med mindre penger i omløp blir det langsommere tempo, mer samvær og mer humør.

Nøysomhet er en livsinnstilling som gjør oss rike, mener Hoel. Nøysomhet krever ferdigheter, og jo flere ferdigheter, dess rikere blir vi.

4worldlovers: I 2016 trodde arkeologene at de hadde funnet Olav den Helliges berømte Klemenskirken. Nå viser det seg at dette sannsynligvis ikke stemmer. Det gjør ikke funnet mindre interessant.

Ny kunnskap viser at «Klemenskirken» i Søndre gate i Trondheim mest sannsynlig ikke er Olav den Helliges Klemenskirke likevel.

For noen år tilbake var vi rimelig sikre på å ha funnet stedet der Olav Haraldsson bygde sin berømte kirke, som skulle bli en viktig del av norsk historie. I dag har vi kunnskap som tilsier at dette likevel ikke stemmer.

Olav Haraldsson, eller Olav den Hellige, spilte en betydelig rolle for samlingen av Norge. Han beredte også grunnen for kristningen av landet. Slaget på Stiklestad den 29.juli 1030 er for alltid forbundet med Olav Haraldssons død.

Ifølge sagaen ble levningene av kongen fraktet til utløpet av Nidelven og gravlagt der hvor Nidarosdomen senere ble bygd. Året etter ble han gravd opp og flyttet til sin egen kirke, Klemenskirken. Ifølge legenden så han da forbausende godt ut. Hår og negler hadde vokst. Kongen så ut som han sov.

Slik ble ifølge tradisjonen Olavskulten skapt. Da Olav Haraldssons kiste ble plassert på alteret i Klemenskirken, der den visstnok sto noen år, var han i manges øyne blitt til Olav den Hellige.

Hvor lå egentlig denne Klemenskirken? Det er et spørsmål som lekfolk, arkeologer og historikere har debattert lenge, nær sagt i hundrevis av år. I 2016 trodde mange at man endelig hadde funnet svaret.

Da et nytt næringsbygg skulle oppføres i Søndre gate i Trondheim, var det knyttet store forventninger til de arkeologiske utgravingene som Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skulle foreta. Det man fant, overgikk de største forventninger.

NIKU fant ikke bare én kirke, men spor av flere trekirker, bygd over hverandre gjennom historiens løp. Den eldste av disse fikk navnet «Kirke A». Her var et vell av rike og svært interessante funn: Et steinalter, rester av et mulig hellig kar, levninger av mennesker og rester av et krusifiks. De første dateringene antydet at Kirke A var fra tidlig 1000-tall. Disse dateringene ble hentet fra årringer fra stolpene til Kirke A, en grav og materiale fra tidligere bebyggelse under den eldste kirken.

Klemenskirken er den eneste kirken i Trondheim som er omtalt i sagaen fra dette tidsrommet. Den romlige plasseringen passet også godt. Man slo derfor fast at dette etter all sannsynlighet var restene av den gamle Klemenskirken.

En storslagen utstilling ble bygd, ledet av Riksantikvaren i nært samarbeid med ulike fagmiljøer. Hypotesen om at dette var den opprinnelige Klemenskirken lå naturlig nok til grunn for utstillingsplanene i 2017. Utstillingen ble åpnet i mai 2019.

Da NIKU sommeren 2021 publiserte sin omfattende sluttrapport om utgravingen, la arkeologene frem en grundig gjennomgang av alle funn. Her presenteres nyere dateringer som helt klart rokker ved bildet som er dannet av Klemenskirken. Selv om materialene i kirke A er fra perioden da Olav levde, er bebyggelsen under kirken datert til 1060. Dermed kan ikke kirken over være plassert her av Olav Haraldsson.

4worldlovers: 9. april 1940 blir Norge angrepet av Nazi-Tyskland. Trondheim var en av de byene som ble tatt uten kamp, selv om det etter hvert ble omfattende kamphandlinger både sør- og nord for Trondheim.

Adolf Hitler og den tyske okkupasjonsmakten hadde visjoner om å etablere et omfattende marineanlegg på Øysand i Trøndelag. I disse visjonene framsto Trondheim som et Nordens Singapore. En flåtebase bemannet med 250 000 mann, knyttet til Berlin med en firefelts motorvei. I påvente av at krigen var vunnet slik at dette prosjektet kunne realiseres, ble Marinewerft Drontheim etablert med hovedbase på Nyhavna. Her hadde Trondhjems Mekaniske Værksted allerede i 1930 plassert en flytedokk, og etablert et verksted på Kullkranpiren. Det tyske verftet som ble opprettet kom imidlertid til å arbeide med en desentralisert struktur. Inne i Åsenfjorden ankret tyske verkstedskip opp mens det grodde opp en hel verftsindustri her. I Hoplafjorden og Lofjorden ble tyske overflatefartøyer og ubåter vedlikeholdt og reparert.

Etter at krigen tok slutt i 1945 tok etter hvert den norske marinen og Ubåtvåpenet over Dora I og benyttet denne som base. Av ulike årsaker ble det allerede i 1949 besluttet å flytte Ubåtvåpenet til Bergen. Først til Marineholmen og deretter til Haakonsvern. Orlogsflagget ble strøket for godt på Dora i 1954.

En av de få spor etter den norske marinen i Dora I er et påmalt monogram med «HAAKON VII» i Dokk 1. Den norske marinen beholdt Dora I i sin eie noen år til, men på starten av 60-tallet ble den lagt ut for salg. Henry Olrich fikk tilslaget. Olrich hadde drevet virksomhet både innenlands og utenlands. Han hadde vært i Etiopia og bygd flyplasser, og han hadde betydelig virksomhet innen dekkimport og vulkanisering under merkenavnet «Olrich Gummiservice».


Trondheim Havn beholdt eierskap til grunnen under og ved Dora I. Dora AS har i dag en festeavtale for denne grunnen frem til år 2120 inkludert opsjoner. Selve ubåtbunkeren Dora I er i Dora AS sin eie den dag i dag.

Rundt 1990 begynte man å bli klar over det unike inneklimaet i Dora I. Selv om det ble støpt gulv over ubåtdokkene, var og er det fortsatt sjøvann i alle de 5 ubåtdokkene året rundt og gjennom flo og fjære. Sjøvannet kjøler ned bunkeren om sommeren og varmer den opp om vinteren. Innetemperaturen beveger seg derfor sakte mellom 12 og 17 grader. I 2 etasje er luftfuktigheten stabil på ca. 50% RF mens i 1. etasje avfuktes det midt på sommeren. Alt dette oppnås med bruk av strøm kun for lys og avfukting.

De første papirarkivene kom på plass i Dora rundt 1990, og i dag er Dora I et av Norges største arkivbygg (i tillegg til mye annet). Vesentlige deler av arealene disponeres altså av regionens kulturinstitusjoner. De klimatiske forholdene skapt av de enorme dimensjonene i de massive betongveggene og taket, gjør at temperaturen og luftfuktigheten er svært stabil. Dora I er dermed godt egnet for langtidsoppbevaring samlingene til arkiver, bibliotek og museer. Dora I karakteriseres i dag som et av de største klimastabile bygningene i Nord-Europa. De tykke betongmurene og det store fokuset på sikkerhet gjør også det indre av Dora godt egnet for en rekke datahaller.

2006 ble et viktig år for utviklingen av Dora og Nyhavna. I tilknytning til den gamle tyske ubåtbunkeren Dora 1, ble Arkivsenteret etablert. Her får publikum tilgang til dokumenter fra alle nivåer av den offentlige forvaltningen i regionen. Arkivering og ordning av arkivmateriale foregår inne i Dora I, mens publikum har adgang gjennom besøkssenteret i Arkivsenteret.

I 2008 begynte eierne av Dora I å fokusere mer på Nyhavna som helhet. Det ble laget en «Visjonsplan for Nyhavna» i samarbeid med arkitekt Ole Wiig. Disse planene ble møtt med motstand fra ulike hold, men mange av tankene derfra er nå inkludert i de offisielle planene for Nyhavna herunder kommunedelplanen fra 2016. Etter at Visjonsplanen ble lansert, dannet etter hvert Dora AS, OBOS, ROM Eiendom, Scanbio/Lade Teknopark og TOBB et selskap som fikk navnet Nyhavna Utvikling AS med Geir Halmøy som daglig leder. Dette selskapet samarbeidet tett opp mot arbeidet med ny kommunedelplan for Nyhavna som pågikk over en årrekke frem mot 2016. Selskapet ble etter hvert avviklet, men selskapsnavnet lever videre i form av at Trondheim Havn og Trondheim Kommunes eiendomsselskap for Nyhavna nå benytter dette selskapsnavnet.